Den unge grekerens dobbeltansikt

Hyperion er en romantisk-idealistisk helt beskrevet i et høystemt og hymnisk språk.

I romanen følger vi den unge grekeren Hyperion. Han har en lys barndom og blir undervist av sin lærer Adamas ved bruk av begeistringens kraft. Hyperion blir kjent med de store antikke forbildene og den lysende fortid som må dyrkes og gjenopplives. Dette fyller Hyperion med inspirerende fremtidsplaner, virkelyst og en viss eksentrisitet. Men på sin vei møter han mange hindringer og avsporinger.

Diotima er i motsetning til Hyperion den naive fullkomne og uttrykker fremfor alt en ro. I Diotima opplever Hyperion sitt utopiske skjønnhetsideal og en glede som bringer alt i ideell harmoni. Dette er et kjent gledesbegrep i Romantikken: den store harmoni oppstår når ett og alt svinger sammen. Motbegrepet er sorg og det er nettopp gjennom Diotimas formidling av glede Hyperion forløses fra sin sorg.