Tyske romantikere
Romantikerne hyllet menneskelig spontanitet og kreativitet. De rettet søkelyset mot følelser og forestillingsevne i motsetning til ren kalkulasjon som preget Opplysningstiden.
Romantikerne ønsket en framtid hvor frihet, likhet og nasjonal uavhengighet ga mennesker full frihet til å utvikle og uttrykke seg selv.
Det romantiske mennesket beruser seg i sitt følelseslivs store muligheter. Bevegelsen blir båret frem av diktere som ved hjelp av poesien prøver å utrykke det som ikke lar seg definere av fornuften. Litteraturen bærer derfor preg av å være anelsesfull, dypsindig og hemmelighetsfull.
De romantiske heltene drives frem av sin elskov og finner i den en berusende styrke som sprenger borgerlighetens rammer. Først i denne følelsesrusen er mennesket seg selv eller har nådd sitt mål.
Midt i hjertet av Romantikken finnes de tyske dikterne: Novalis, Hölderlin, Schlegel og Eichendorff.